Så smalt virkeligheten igjen. Pappa er lagt inn med tre blodpropper, hjerneslag DeLuxe. Det kan ikke opereres og blodfortynnende har ingen effekt. Det går dessverre ikke så bra, dette her. Det går for så vidt ikke så bra med meg heller. Det blir stille en stund herfra nå. Jeg tar gjerne i mot en kos på veien..
I need just one more fucking wish! Please? Anyone..
Runar Grøndahl
Jeg er ikke dau. Ikke helt enda. Nå har feberen gitt seg, noe som er vel så greit. For da orker jeg endelig begynne å spise igjen. Jeg har rast ned nesten 6 kilo, så tæring er absolutt å anbefale. Lite kos, for så vidt, så i dag hadde jeg hjemmelaget pizza.
Deig:
En klunk med lunket vann (jada, rett fra springen.)
To never revet ost (jeg bruker aldri mål, men mye er bra.)
Ett fedd hvitløk, finhakket.
En pose Oregano (de grønne posene..)
Tørrgjør. Hele posen.
Mel, til man får en grei deig.
Fyll:
300g. ytrefileet, finhakket
Ketchup(den MED sukker). Et par deseliter holder, men ingen begrensninger.
Løk, grovhakket. Mye.
Ett fedd hvitløk, finhakket.
Litt pepper.
2dl. vann.
Jeg elta til jeg ikke gadd mer og flata alt ut over ei panne. Hevinga driter jeg alltid i. Så smører jeg en hel tube baconost over hele flaten, før jeg drysser over med litt frekke, dyre oster. Fyllet oppå der igjen (hvor ellers?) og så hadde jeg enda mer ost oppå. Jeg liker ost. Oven på 250, eller noe sånt, på midterste rille og den er alltid ferdig like før røykvarsleren går av. Rundt et kvarter, 20 minutter. Jeg smører aldri panna, for dette blir fett nok.
Så knakk jeg ei tann. Det er sånn det går når spiser pizza og knasker Valium, uten å pusse tenna etterpå, i tillegg til totalt mangel på D-vitamin. Jeg trodde ikke det var mulig, men ingen klarer å finne et snev av den greia i kroppen min og jeg må ta mine årlige turer til tannlgen. Hører dere det barn, dere prepubertale krapylbloggere. Jeg veit dere snuser rundt her inne. Ta i mot et godt råd: Spis grønnsaker. Mammaer har rett! Uansett om du er redd tannlegen eller ikke, så koster det flesk.
Jeg er fortsatt sulten!
Bøtters
Nei, jeg har ikke sopp i øya, nesa eller mellom beina. Jeg juger. Jeg er litt sånn. Det virket litt artig, siden sannheten nesten var sopp. Det var bare den ene balla mi som hadde kommet i klem, mellom en litt utdatert truse fra H&M og resten av drueklasen. Dermed gnissa det på seg et gnagsår, mens jeg selvfølgelig trodde alt hadde begynt å råtne.
Sånne små dårlige morsomheter beriker ikke akkurat sexlivet til à mor, så ikke skjønner jeg hva jeg prøver å oppnå. Forferdelig morsomt når man selv har feberkramper, men for omverdenen er det nok lite spennende at ikke helt purunge fru Pedersen skal ha fått sopp et eller annet sted!? Det eneste som feiler meg er en heftig betennelse i lungene. Jeg kom meg til legen i dag og de har stikki nåler i meg. Au! Nå er jeg sykemeldt enda en uke.
Jeg håper jeg blir frisk, for neste uke skal jeg jo til Bangkok. Jeg rømmer landet for å bli 40 år og har lagt ut en halv årslønn for å ha noe å skryte av her på bloggen. Nå som helsa skranter er det jo bare å cashe ut alt av platina og ta for seg mens man kan. Selv om ingen mannfolk vil være med, så har jeg ikke planer om å spise graut av den grunn. Jeg må bare bli frisk først.
Bøtters
Det er mandag og livet går videre. Jeg er fortsatt dausjuk (forkjøla) og må i dag få karra meg til lege. Det sier seg jo selv at jeg selvfølgelig også går søvnløs på andre døgnet i tillegg. Er jeg skikkelig heldig blir jeg lagt rett i koma, eller ordentlig uheldig og nekta adgang fordi jeg ser for herja ut. Det har skjedd før.
Det har ikke skjedd noe hele helga, så jeg har liksom ingenting å rapportere. Det er ikke en dritt å blogge om. Jeg er støgg nok til vanlig om jeg ikke skal legge ut bilder når jeg er sjuk også, så bruk fantasien og nyt forfallet mitt. Jeg har for det meste sittet å stirra rett inn i veggen. Mulig et tegn på galskap, men det får tida til å gå. Jeg har ikke spist siden fredag, så jeg er helt klart dårlig.
Nå får jeg igjen for hovmodet mitt forrige uke. Jeg trodde ikke jeg ville merke et forfall, med tanke på at jeg snart er 40, veier 115 kg. og ikke har pult siden -92. Hovmod står for fall, sa folk! Som at noe kunne rase min spennende hverdag? Så ble jeg sjuk. Faen! Jeg har nå lært at jeg aldri mere skal være glad. Det straffer seg bare.
Note2Self: Ikke gni seg i øya og pille seg i nesa, når man samtidig har en hissig sopp mellom beina som man til stadighet klør på.
Mandags rasisme!
Bøtters
Oslo ble valgt som vertskap for Europride 2014, på bakgrunn av denne reklamefilmen for Oslo siden den viser “et helt vanlig homofilt par i en ferie- og vennesituasjon, og at de ikke ble fremstilt på en utspjåket måte”. Greit nok, det er det politiske aspektet. Folk skal få være så normale de bare vil for min del.
Reklamefilmen er en del av innovasjon Norge og VisitOSLO, som skal dra turisme til Oslo. En drit kjedelig filmsnutt, uten sjarm. Kald, monoton og trist. Den virker veldig utdatert, lite kreativ og det finnes ingen dybde, selv om noen tydeligvis “velger” å tro det. Stylisten burde få sparken umiddelbart. Dette er for grått og trist, men det er vel politisk korrekt og har helt sikkert kosta flesk. Amatører! Selvfølgelig ville jeg klart dette bedre selv. Det ville de fleste!
Bøtters
Tweet
Jeg har ikke fri denne helga, men er hjemme for det. Jeg er sjuk. Jeg som skulle gløde hele denne uka og feire meg selv 7 dager til ende. Nå står hovmod for fall, sies det, men jeg er jo snart 40, jobber i kommunen, veier 115kg. og har ikke pult siden -92. Det forfallet kan bare komme. Jeg vil antageligvis ikke merke noe som helst til det og har derfor undt meg litt glede. Nå skjønner jeg hvor dumt det var. Ingen grunn til å slutte å være negativ, altså.
Det surkler i brystet og jeg får ikke opp gørra. Snørra renner og stivner om hverandre og jeg har hostekuler som nærmest gir meg små drypp i huet og jeg har blødd neseblod 8 ganger siden torsdag og spyr gjerne etter noen heftige omganger for å få igjen pusten. Feberen har ikke gitt seg, men går heldigvis nedover for hver dag. Humøret er absolutt ikke på topp og jeg håper fortsatt jeg kan finne noen å legge skylda på. Mine maskuline sider kommer godt frem når jeg er dårlig. Godt jeg har noe til felles med andre menn!
Bøtters
Dette er reklame, men det gjør ikke noe. Ikke min reklame og ingenting jeg tjener på, men herlig hverdagsporno for oss single gamle griser. Undertøys kolleksjonen ble lansert for et par dager siden og nettbutikken tryna umiddelbart. Kjør fullskjerm og skru opp lyden!
Klikk her for å se den usensurerte versonen..
Bøtters
Tweet
Prinsesser feirer jo tre dager til ende, men siden jeg er ei litta Dronning, så er vel en hel uke på sin plass. Her er del 2 av video fra Gay Galla. For de som ikke har fått det med seg, så er altså jeg vinner av årets blogg for tredje året på rad. Jeg har tidligere advart at jeg skal næge på dette særdeles lenge og vi er ennå bare midt i første uke.
Jeg har dessverre ikke noe opptak fra Great Garlic Girls, for da var jeg bak scenen og prøvde iherdig å få kontakt med Pia Haraldsen. Jeg ble reddet av Linni Meister og Jon Lundemoen og mesket meg med kjendiser på bakrommet. Der var det mye pent å se på. Jeg blir litt sånn starstruck. Herlig. Jeg fikk heller ikke filmet så mye fra de siste sekvensene, for da gikk batteriet og jeg gikk på fylla.
Bøtters
Denne mandagen er faktisk ganske grei. The computer says: Yes! Jeg er glad og lykkelig, riktignok like feit og har fått et litt hissig utslett mellom beina. Mulig det er sopp, men det finner jeg ut når jeg får igjen luktesansen utover uka. For alt jeg veit kanskje jeg har begynt å råtne. Mugg?
Jeg gikk alene hjem etter helgens festligheter, riktignok etter en real festmiddag på Malik`s utpå natta. Kebab er bare så veldig i fjor, liksom. Det er på UT listen, så derfor ble det biff m/bearnaise og overdrevne mengder kryddersmør (beste i landet?) og med pokalen fra Gay Galla midt på bordet, høstet jeg lovord og gratulasjoner fra Oslos festglade ungdommer. Ingen skjønte hvorfor, men det hadde lite og si. Som en feminin mann er det stor ære å få festbrøl fra alkoholiserte tenåringer, som har gjort rølping til en kunstform, uten at de slår meg ned samtidig.
På kalenderen i dag står det jobb. Det er litt jubileum der også, siden jeg i dag har jobbet i 8 år på samme arbeidsplass. Det må feires. Det er en unskyldning for kake, så jeg håper jeg husker det på veien. Det er mulig jeg er så full av meg selv denne uken, at jeg rett og slett glemmer det daglige inntaket av kalorier. Det er gjerne det som skjer, når man bruker tiden på å snakke om seg selv. Hele tiden. Slankende, altså, å være selvopptatt.
Bøtters
