Sånn, da er det høst igjen. Sommeren er på hell, jeg lever fortsatt og har fått meg fast jobb. Det er ikke det at jeg ikke har jobba tidligere. Det begynte jeg med som 18 åring og siden har det gått jevnt og trutt, men i dag ble jeg fast ansatt i 100% stilling.

Jeg er stolt som faen og har kjempet for denne stillingen de siste 4 åra, som jeg også har jobbet i fulltid som vikar, men jeg eier bare en 40% stilling ellers og det er jo ingenting å satse sin alderdom på. Nå har jeg overtatt en 3-årig. Det betyr at man må ha så lang utdannelse for å få stillingen, eller være så skrullete som meg (uten utdannelsen), slik at ledelsen gir etter pga. utagerende fjåsing og man får dispensasjon til å gå inn fast.

Noen stor forandring i hverdagen blir det ikke, siden jeg har jobbet med det samme nå i snart 7 år og antageligvis blir der til noen hiver meg ut. Jeg er jo en av de som faktisk ikke får meg jobb andre steder i landet. Det er forbannelsen med å ha vist trynet sitt frem i media og nå helt sikkert pga. blogging også. Googler man meg, så er nok ikke jeg først i søkerbunken.

De siste åra har jeg ikke engang fått svar på de søknadene jeg har sendt ut, mens jeg tidligere fikk de jobbene jeg ville ha. Næringsvett kalles slikt, før ryktene altså tar meg igjen. Kanskje jeg er blitt for gammal, feit og stygg, men jeg gjemmer meg bak forbannelsen om at folk googler meg i stedet. Det er mere glam i dèt.

Bøtters

www.tyrkiareiser.no

Åh, skal denne elendigheten aldri ta slutt. Nå må jeg omgjøre tittelen på bloggen min, fra DagensValium til DagensKolestrol. Mor har vært hos legen. Jeg har småkols, diabetes, total mangel på D-vitamin, høyt blodtrykk og overdrevne mengder kolesterol.

Ingen av disse diagnosene overrasket meg særlig, ja sånn bortsett fra kolesterol. Er ikke det sånn som gamle folk får, tenkte jeg? Vrææææl. Kan noen skyte meg nå! Jeg så ikke engang opp, når legen fortalte om min mangel på D-vitamin. Er du ofte slapp? Tja, de siste 20 åra og diabetes, kols og blodtrykket mitt kunne jo jeg fortalt at det var noe gæernt med. Det har alltid vært mye gæernt med meg.

Det er jo et under at jeg overlevde tenårene, med mine mat og røykevaner. Jeg får bare gå bort på apoteket og kjøpe meg et dosett, slik at jeg klarer å holde orden på dette her og ikke minst stigmatisere dette med alderdommen. Hukommelsen forsvinner vel rett rundt hjørnet den også. Det er ikke noen rød trekant på pille esken heller, så dette blir jo ikke mye moro og når jeg leser pakningsvedlegget så undrer jeg meg om kanskje det er like greit å bare ha høyt kolesterol?

Hva faen er kolesterol egentlig?

Mulige bivirkninger er muskelsmerte, muskelømhet, muskelsvakhet eller muskelkramper, magesmerter, forstoppelse, luftsmerter, fordøyelsesproblemer, diaré, kvalme og oppkast, betennelse i bukspyttkjertelen, generell svakhetsfølelse i kroppen, hodepine, svimmelhet, prikkende følelse, nummenhet eller svakhet i armer og ben, hepatitt, gulsott, utslett, kløe, håravfall, blodmangel (anemi), nedsatt antall blodplater (trombocytopeni) og overfølsomhetsreaksjoner. Allergiske reaksjoner, inkludert opphovning av ansikt, tunge og svelg (som kan føre til pustebesvær), smerte eller betennelse i leddene, betennelse i blodårene, uvanlige blåmerker, forskjellige hudsykdommer som utslett, betennelse og blemmer, overfølsomhet overfor lys, feber, rødme, kortpustethet og utilpasshet.

Bøtters

www.dittferiested.no

Bøtters

www.dittferiested.no

Dæven, så er det altså andre egenskaper i meg enn bare det å være dum. Jeg har vært maskulin og gjort noe såkalt mandig. Dæven, jeg må være litt av et støkke. Jeg la meg ned på gulvet, satt på selvutløser og viste muskler. Det bildet begynte jeg å grine av. Jeg er grusomt stygg når jeg svetter!

Jeg har jo en ekstra stue. Det er slik vi rikfolk lever. Vi har gjerne noen rom til overs, men så fikk jeg det for meg at der skal jeg ha vinterhage. Nå bor jeg i toppetagen på en OBOS blokk, så det er ikke akkurat vindu fra gulv til tak, men skitt au! Jeg har begynt å legge tregulv. Acaciatre, som jo høres eksklusivt ut. Det er riktignok bare tre-heller fra Biltema. Klikk/Klakk: ferdig.

Jeg har bare fått lagt to lengder, så det ser litt snurt ut foreløpig. Etterhvert håper jeg på å lure gutta inn og gi dem sommerstemning, for så å høvle over dem etterpå.

Bøtters

www.dittferiested.no

Mandagen gikk overraskende bra. Jeg stod opp, gikk på jobb. Jobbet, gikk hjem og satt meg nå foran PCen for å fortelle dere om mitt fantastiske liv. Ikke en eneste jævla blemme har jeg blitt utsatt for i dag, ingen forandringer i mitt bedregelige A-4 liv og selv ikke en bitteliten orgasme har jeg unt meg i dag. Det er vel derfor det hele bare kalles “mandag”. Jeg er i live. Man skal se seg fornøyd med det.

Det går derfor mest i å dagdrømme. Nå er det en måneds tid igjen til jeg forlater landet. Vi undres fortsatt om jeg reiser til noe, eller om det var at jeg reiser fra noe? Samma faen! Jeg skal til Asia og bli naboen til Beckhams. Det er nemlig sant, dèt. De eier faktisk nabohuset, men de har forsåvidt aldri vært der nede. David har bare vært der to ganger for inspisere byggingen. Nå er det jo litt typisk meg å få naboer som liker fotball, så dette nevner jeg jo helt klart bare for å skryte. Jeg har nemlig ikke så forbanna mye annet å skryte av for tiden. Jeg klarer ikke å finne på noe engang. Det skal bli godt med ferie. Når folk som generelt er slitne, blir slitne. Ja, da er man sliten.

Jeg skal frotse. Jeg skal hive rundt meg med penger og være ulekkert pissrik. Jeg skal vælve flesket mens jeg drekker på dagtid og butleren smører meg inn med solkrem. The Mansion er nå bekreftet og betalt (sorry, Valian. Du får kanskje mat neste måned i stedet..) og jeg kan nesten ikke vente med å sette meg i livslang gjeld. Jeg lurer forsåvidt litt på hva som skal gå på trynet denne gangen. Det er liksom alltid noe.

En måned igjen, så kanskje litt tidlig.

Uff, dette ser jo egentlig bare jævlig varmt ut.

Bøtters

Ja, så blogger jeg igjen da. Jeg som har så forferdelig mye å si, så veldig mye å oppdatere og en misunnelseverdig hverdag som folk bare skriker etter å ta del i. Jeg har vært syk i flere uker, men dessverre overlevde jeg og da er det jo bare å gripe dagen. Det gjør jeg så gjerne, bare jeg hadde visst hva jeg skal gripe tak i.

Det er mandag, så som en siste utvei nå i sommer ang. dette med en ferieflørt, så ble det til at jeg faktisk har gjort noe fysisk. Neida, jeg har ikke ronka igjen, men tok meg en lengre tur langs Akerselva i går. Jeg bor nemlig rett ved og ettersigende blir folk antasta der over en lav terskel. Jeg vil være med på moroa, så jeg tok på meg Crocks og hora meg hele veien fra Frysja ned til Grünerløkka. Ikke en jævla dritt som prøvde seg på meg. Forbanna oppskrytt bymiljø! Kanskje jeg bør prøve dette på kveldstid i stedet..

Været var jo bra, om ikke annet.

Bøtters

Jeg gjorde en stor feil i dag. Jeg stod opp. Det er først når man har kommet seg ut av senga man skjønner at man egentlig bare burde blitt liggende. Dette har ingenting med å ha møtt veggen, som det ofte kalles. Det har mere med at man burde bli i senga, slik at man ikke har mulighet til å treffe denne veggen. Jeg er ikke ulykkelig. Jeg er bare ikke så forbanna lykkelig at det gjør noe..

Det er mange måter man kan takle livets nederlag på. Man kan se voksent på det, lære av det eller konfrontere problemet og heller gå videre. Jeg velger å bare bli grinete. Det er forferdelig enkelt og kan anbefales på det sterkeste. Det å forsure miljøet for alle og enhver skal absolutt ikke ses på som negativt for en selv. Har man en dose skadefryd, så er det en kjapp og helt grei vei ut av det meste av elendighet. Mulig det smeller tilbake engang, men så får man bare repetere situasjonen også går det hele rundt allikevel.

Det finnest tre måter å stimulere serotoninen i hjernen. Altså lykkefølelsen. Vel, to måter om man fjerner denne bedregelige greia med antidepressiva. Man står da igjen med sex og mat. Det er faktorer som gjør oss “glade” uansett om vi vil eller ikke. Vi mennesker er bygd opp sånn. Jeg har 50% sex her i livet. Altså, jeg har 100% noe som burde gjort meg glad, men jeg er som oftest aleine når det endelig skjer, så vi gjør et enkelt regnestykke og beregner derfor bare halvparten som min lykkefølelse. Så har man den andre halvparten igjen.

Jeg spiser 100%. Det gjør meg lykkelig. Det gjør meg faktisk så lykkelig at jeg glemmer å ha sex med meg selv, så egentlig er den raten derfor bare nede på 25%.  Etter at jeg har spist, så står magen ut i flere vinkler, slappheten er et faktum og det er en manndomsprøve bare å få tak i fjernkontrollen. Men jeg er glad. Veldig glad. Jeg er drit lykkelig, så hvorfor klager jeg. Vel, med 100% mat og 25% sex, så er jeg så lykkelig at jeg faktisk blir deprimert av det hele. Dessuten med to slike plussfaktorer, så går det hele i minus. Det lærte jeg på skolen og derfor er nederlaget et faktum. Det er er gjerne på dette stadiet i livet man har passert 35, jobber i verna kommunal bedrift og er satt bort for å dø på Bjølsen. Det er heldigvis aldri for seint å gi opp!

Dette er på ingen måte et rop om hjelp. Jeg har faktisk aldri følt meg bedre. Det å gi opp er en ren nytelse, for man ser livet i et helt annet perspektiv. Det å stå på kanten av stupet, gjør nemlig at alle fremskritt ikke er av det positive slaget (dere tok den..). Jeg er drittlei av at man hele tiden skal `fremover`, sette seg nye mål og liksom hige konstant. Jeg vil heller sitte på kanten av stupet og se ned. Noen vil kanskje legge merke til denne feite homoen som sitter der ytterst og hylgriner. Jeg griner ikke fordi jeg har planer om å hoppe, men fordi jeg glemte å ta med mat.

Det er ikke flere burgere igjen..

Imsdal ga i sommer bort mat. De kom ikke hit.

Bøtters

Valian blogger på Blogg.no

Det er kanskje mange som har fått med seg at jeg har reklamert for TV2 og dokusåpen: Jakten På Kjærligheten. Selv har jeg gitt opp den drømmen, så det er jo egentlig bare å begynne å teste ut forskjellige andre muligheter for å få seg en beta før jul.

Jeg kan jo ikke la noe være uprøvd og tok derfor en grei samling fra dyreriket, for å se om jeg klarte å sette meg selv i den rette modusen for å få tenning. Men, jeg veit nå ikke helt. Nøtteliten har større nøtter enn navnet tilsier, men særlig tenning kan jeg ikke skryte av. Skippy ser jo ut som ei real sluske, men det er jeg også. Det blir for nært. Jeg får gå over til høne..

Bøtters

Det er jo liksom på mandager alt skal starte, men her syntes jeg bare ting forsvinner. Vannet er vekk. Altså, jeg har vann, men det er iskaldt. Et eller annet brødhue har tatt varmtvannet mitt og ikke finner jeg noe informasjon om det heller. Faen, også nå som det er mandag igjen..

Det er jo en sånn flott oppslagstavle nederst i oppgangen. Der bruker det alltid å være godt opplyst når en eller annen vaktmester har ferie, men når vannet til à mor går fra rødt til blått, ja da merker man hvor møkkete man egentlig er. Jeg har badekar, fyllte det helt opp og slang til og med en liten glapille oppi. Altså en sånn forferdelig femi greie, som farger vannet og visstnok skal gjøre meg 10 år yngre for hvert bad jeg tar. Hadde det fungert, ville jeg vært en sædcelle igjen nå, men det lukter nå godt. Alltids noe.

Det eneste jeg opplevde denne gangen er at tissen min ble fire centimenter mindre. Vannet var jo dritkaldt. Jeg er sur.

Hele søndagen ble uten varmtvann. Ja, ja. Det er ikke en dritt jeg får gjort, så forhåpentligvis gjelder det resten av oppgangen også og at noen andre klager og det blir fikset. Det er sikkert borte i morgen også, så jeg får bite tenna sammen, bokstavelig talt. Jeg er jo en sånn som går stille i dørene(!?), så denne gangen skal jeg holde kjeft. Temperamentet mitt er litt ustabilt om dagen og jeg bør ikke utsettes for konfrontasjoner. I verste fall får jeg koke opp noe vann og late som jeg er på hyttetur!

Jakten på Kjærligheten kårer Norges beste kjærlighetskjenner! Er det deg? Meg er det i hvertfall ikke..

Valian blogger på Blogg.no

Bøtters

Nå er det vel fortsatt tid for agurk blogging og selv om jeg har tatt meg litt fri fra nettet, så har jeg jo ikke glemt mine lesere helt. Dere som bare skriker etter hverdagslig elendighet og flere måter å få morgenkaffen i vrangstrupen på.

Det er agurktid, noe som det forsåvidt alltid har vært i bloggverdenen. Det er jo så man må le, når man leser i avisene om den store hypen med denne utviklingen. Blogging, vårt nye riksmedia. Skribentene som må tas på alvor!? Så langt har jèg sett en og annen One Pice, noe økning i solariumstendenser og et marked for alle som kaller seg modeller og trenger et sted å legge ut bilder fra fotoshuuuuten hjemme i hagen.

Så, er jeg altså da bedre? Nei, Gudene forby. Når folk snakker om at de ikke rakk “toget”, så kjøpte jeg aldri billett. For meg er løpet kjørt for lenge siden. Jeg tråkka feil dengang jeg ble kjønnsmoden og siden har det kun kunnet gå oppover, så jeg burde være fornøyd så lenge jeg klarer å komme meg ut av senga ved egen hjelp og at jeg fortsatt ikke har vondt når jeg tisser. Hverdagen begynner å komme tilbake igjen og jeg har jo denne enorme trangen til å ikke holde det for meg selv. Jeg har noen hudfliker som jeg tror lever sitt eget liv, dvaskt underliv og tendenser til skeiv navle.

Høsten kommer. Jeg skal ned å plage unga til Beckhams, men fremover går jeg tilbake til mine originale Valiums og setter det negative i fokus. Det er så mye sprudlende positiv ungdom nå for tiden, så de får redde Verden, så skal jeg klamre meg fast så godt det lar seg gjøre. Og det er kjempehyggelig å ha dere alle med på ferden videre. Bloggen til Valian på Blogg.no er blitt en kjempesuksess (bare gammalt oppgulp for dere som har fulgt meg her på eget domene), men jeg har havna i andre rekke og forfallet mitt er et faktum. Igjen.

Bøtters